Sykehistorie
Kiropraktoren stiller sin diagnose på grunnlag av sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelle røntgenundersøkelser. Når du er hos kiropraktor vil det bli tatt en grundig sykehistorie der du med egne ord forsøker å beskrive hva som feiler deg. Med utgangspunkt i dette vil kiropraktoren stille endel utfyllende spørsmål for å få belyst relevante sammenhenger og årsaksforhold. I tillegg må kiropraktoren orientere seg om evnt tidligere sykdommer og skader, medisinbruk, belastninger i hjem og arbeid mv. Pasientens sykehistorie vil alltid være en sentral del av den diagnostiske prosessen. Sykehistorien nedtegnes i pasientens journal som føres og oppbevares i henhold til de krav som helsemyndighetene stiller til offentlig godkjent helsepersonell mht. journalføring og taushetsplikt.
Klinisk undersøkelse og diagnostisering
Undersøkelsen starter med at kiropraktoren inspiserer og analyserer pasientens kroppsholdning og -bygning, muskulatur og bevegelsesmønster. Kiropraktoren kartlegger deretter funksjonen i nerve-muskel-skjelettsystemet systematisk for å lokalisere feilfunksjoner i ledd og muskulatur og vurdere om disse har sammenheng med pasientens symptomer. Kiropraktoren bruker palpasjon (undersøker med hendene) for å finne smertekilder i senefester, muskulatur, ledd og skjelettstrukturer mv. Alle ledd i bekken, ryggsøyle og nakke undersøkes med spesifikk bevegelsespalpasjon for leddlåsninger. Ofte finner en smertepunkter i muskulaturen (triggerpunkter) og betente sener/muskelfester som følge av ubalanse i muskulatur som kan være for kort, stram eller svak. Feilfunksjoner i ledd og muskulatur kan også gi symptomer fjernt fra hvor problemet sitter. Dette kalles «referert smerte». Pasientens smerterapportering under den kliniske undersøkelsen er viktig, som regel klarer kiropraktoren å kartlegge hvor smerten sitter og hvilke bevegelser som gir smerter i løpet av undersøkelsen hvis denne har sitt opphav i muskel-skjelettsystemet. Dette gir kiropraktoren grunnlag for å stille en funksjonsbasert arbeidsdiagnose som grunnlag for tilrettelegging av behandling med hensikt å gjenopprette normal funksjon. Klassiske ortopediske tester inngår som en naturlig del av kiropraktorundersøkelsen. Nevrologiske undersøkelser av senereflekser, følesans og muskelstyrke brukes for å se for å se om det er nedsatt følsomhet og/eller lammelser når det foreligger mistanke om nerverots affeksjon (trykk på nerven som kan skyldes prolaps eller forkalkninger). Etter den kliniske undersøkelsen vurderer kiropraktoren om det er nødvendig med røntgenundersøkelse eller andre supplerende undersøkelser før diagnosen kan stilles og eventuell behandling iverksettes. Kiropraktoren har gjennom sin utdannelse tilegnet seg den teoretiske og praktiske viten for å ta stilling til hvorvidt pasienten er egnet til kiropraktorbehandling, uten forutgående legeundersøkelse. Ved mistanke om underliggende organisk sykdom henvises pasienten til lege for videre oppfølging.
Røntgen/CT/MR/Ultralyd
Har du behov for utredning med bildediagnostikk kan kiropraktoren din henvise deg direkte uten at du behøver å gå gjennom din fastlege.
Alle kiropraktorer er utdannet til å ta skjelettrøntgen og selv vurdere bildene. Hos oss rekvirerer vi videre i hovedsak til Unilabs, Aleris og SiV.
Kiropraktorene har også anledning til å rekvirere mer avanserte undersøkelser som CT og MR, også her i hovedsak til Unilabs, Aleris og SiV. Dette dekkes av Folketrygden på samme måte som ved henvisning fra lege.
De senere år har også en del kiropraktorer tatt i bruk ultralyd som diagnostisk verktøy.
Dette tilbyr vi hos oss, på Tønsberg Kiropraktorklinikk.
Behandling
Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å gjenopprette normal funksjon og redusere smerte i bevegelsesapparat og nervesystem. Behandlingen består primært av manuell behandling av kroppens ledd og muskler. Manuell behandling kan bredt defineres som alle de prosedyrer hvor behandleren anvender hendene for å påvirke funksjonen i ledd og muskulatur.
Ved valg av behandlingsstrategi for den enkelte pasient legger kiropraktoren vekt på å se pasienten i en helhetlig sammenheng hvor de fysiske plagene vurderes i forhold til arbeidssituasjon, familiesituasjon, fritidsaktiviteter og andre forhold. Årsakssammenhenger avdekkes ofte gjennom hvordan pasienten reagerer på behandlingen så vel fysisk som psykisk, slik at diagnose og behandling vurderes fortløpende som en integrert prosess.
Betydningen av god informasjon og sykdomsforståelse har blitt dokumentert som svært viktig for behandlingsresultatet hos pasienter med lidelser i muskel-skjelettsystemet. For kiropraktoren er det derfor viktig å stimulere til en høy grad av egenmestring hos pasienten gjennom behandlingsforløpet.
En sentral behandlingsmetode innen kiropraktikken er manipulasjonsbehandling av ryggsøylen, som anvendes sammen med en rekke andre behandlingsteknikker og rehabiliterende øvelser. Behandlingsvalg og -intensitet må vurderes fortløpende avhengig av den enkelte pasientens utvikling.
